Et øye må trenes — som et hjerte.
Et hjerte i sten. Det har ligget der lenge. Du gikk forbi det hundre ganger.
Hjertet kjenner igjen sitt eget — selv i sten.
Det er som om de våkner. Eller som om du gjør det. Snart ser vennene dine dem også. Familien. Fremmede på stranden.
Et blikk smitter. Det er kanskje det fineste vi har.
En stein blir til et hjerte
når noen får øye på den.
Vi ser ikke det som er der.— en av de tingene en hjertestein har lært meg
Vi ser det vi har lært å se.
Jeg fant min første hjertestein nesten ved en tilfeldighet. Den lå rett der. Og fra den dagen — jeg vet ikke helt hvordan det skjedde — så begynte jeg å se dem overalt. På turer. På stranden. I grus. I parken.
Så begynte vennene mine å sende meg bilder. «Se, en hjertestein!» Familien. Mine barn. Til og med folk jeg knapt kjenner.
Det er ikke at det er flere hjertesteiner i verden nå. Det er at vi har begynt å se dem. Et blikk smitter. Og det er kanskje det jeg vil at denne siden skal gjøre — smitte deg litt.
Det øyet ser, blir til.
Det hjertet kjenner igjen, blir vi.